To ganger i året avholder Craft & Hobby Association (CHA) i USA en stor messe for sine medlemmer – her kan produsentene som er medlem av CHA vise frem sine nyeste produkter, og forhandlere og profesjonelle innen bransjen kan komme og delta på showet.
Jeg har siden første gang jeg hørte om denne messen tenkt at det må være som å komme til scrappehimmelen, så da Pia (eier av Love2Scrap) spurte om noen av designerne hennes kunne tenke seg en tur til CHA-showet i Los Angeles i slutten av januar 2012, var jeg ikke sen om å melde meg frivillig.

29. januar åpnet dørene til showet himmelen, og på et par comfy sko svevde jeg inn gjennom lokalene. Man kom først inn til diverse nykommerstands, og skulle så gjennom alle mulige slags hobbyer før vi kom til det helt klart største område: Scrapbooking. Så stod jeg der da, med åpen munn og litt savl hengende ut av munnviken, og synes det var vanskelig å fokusere på hvor jeg skulle starte og hva jeg skulle ta bilder av.
Graphic 45 var den første stand vi oppsøkte, jeg har hørt rykter om hvor mye disse folka gjør ut av CHA-showene og jeg ble definitivt ikke skuffet. Selve standen bugnet over av alle de lekre nyheter og en overflod av helt utrolig kreative prosjekter – mindreverdighetskompleksene trakk meg litt i nakkehårene men jeg overvant det hurtig og gikk i stedet i gang med å beundre det hele. Jeg brukte mye tid på å kikke med fingrene og snakke med de forskjellige produsentene, men å ta en hel masse bilder ble nedprioritert så der vil jeg anbefale deg å besøke Shimelle sin blogg – hun har gjort et massivt arbeid med å bildedokumentere fra de forskjellige stands.
En av de første jeg gjenkjente, var Nikki Sivils. Henne har jeg hørt fra flere at er en skikkelig hyggelig dame, så jeg våget meg bort å snakke med henne og beundre deres 4 nye kolleksjoner. Det var artig å få snakket med henne om tankene bak kolleksjonene, og det jeg hadde hørt var helt riktig: Hun ER virkelig en søt og snill dame!
Jeg hadde valgt å melde meg på en del workshops, da jeg tenkte jeg ville ha et størst mulig utbytte av turen. Som designer og underviser var hovedformålet mitt for turen jo å suge til meg inspirasjon og lære om de nyeste trends – så jeg hadde noe nytt og spennende å tilby butikkens kunder når jeg kom hjem. Navnene på de fleste av kursusholderne var ikke så kjente for meg da jeg meldte meg til workshopsene, men så fikk jeg googlet litt, og sannelig viste det seg ikke at det var stjerner som Julie Fei-Fan Balzer og Suzi Blu jeg skulle undervises av!
Jeg nøt workshopsene, er ikke så ofte jeg går på kurs lenger så det var skjønt å bare ta med det man ble bedt om og så møte opp. Det første som falt meg inn, var at stemningen var veldig “amerikansk”. Uansett hva som ble sagt eller brukt, var det hallelujahstemning rundt meg, og alt var bare “aaamazing” og” woooonderful”. Man ble nødt til å trekke litt på smilebåndet av det, hvor opphisset kan man bli av en tube lim liksom?

Men når det kom til goodiebagsene, DA var også jeg med i lovprisningskoret, WOW sier jeg bare! Dere kan her se en liten del av alt jeg fikk til de tilsammen 6 workshops jeg var med i, og jeg må da si at konseptet fungerte bra for det har i alle fall skapt en hel haug med nye behov hos meg. Inne på CHA-messen kan man ikke kjøpe noe til privat bruk, noe som både mannen min og bankkontoen nok var glade for, men med alt det deilige som ble utdelt fikk man nesten stilnet sitt behov etter nytt stash der.
Innimellom kursene ble det så tilbakelagt noen flere skritt mellom alle de forskjellige produsentstandene. Selv om man godt kunne merke at det ble fyrt av litt ekstra energi og noen ekstra smil de første par dagene rundt om på standene, så var det en god tone og stor serviceinnstilling hele veien. Jeg ble overalt møtt med at folk tok seg god tid til å snakke og svare på spørsmål, og det var temmelig aaaawesome at jeg ved omtrent hver eneste stand så mennesker jeg kjente fra nettet, som Julie fra Cosmo Cricket, Heidi Swapp, Teresa Collins, Tim Holtz (sistnevnte er nok litt mer min kjære reisevenninne Stines kopp te, hun fikk tatt en herlig bilde sammen med han!)… Det var en utfordring å skulle velge noen få ting vi skulle kjøpe inn til butikken, og å prøve å velge noe for enhver smak. Jeg aner jo for eksempel ikke hva som rører seg i vintageverdenen. Eller hva drengemødre helst vil scrappe med. Men jeg håper vi fikk med oss noe som alle kan like.
Jeg tok det hele sånn rimelig cool, bortsett fra all savlingen selvfølgelig, men det var altså en scrap celebrity som fremkalte teenagehysteritendenser hos meg. Elizabeth Kartchner. Åh, den dama er bare så søt og yndig og dyktig på alt hun gjør, og så går jeg rundt der. Og plutselig står hun der, og promoterer den nye serien sin. Jeg tenkte “Oh. My. God.” for meg selv… Og så feiget jeg ut og gikk videre. Passerte henne en gang til, kunne fortsatt ikke få meg selv til å stoppe og si hei. Til slutt ble min kjære reisevenninne Stine nødt til å ta affære, og fikk dradd meg med bort til henne. Var helt fjortis jeg (sier man det på dansk? Fjortis? En fjortis er en person som oppfører seg som en på 14 år. Og så behøver vel ikke det uttrykket mer forklaring.), tror det første jeg fikk sagt var “I read your blog every day, and I love your style!”. Doh! Dama viste seg heldigvis å være like søt i virkeligheten som i internettverden, vi snakket og jeg fant ut underveis at hennes bestefar også hadde vært norsk. Det forklarer jo hvordan hun kan være så søt og sjarmerende, sant?! Hun endte med å gi oss et glass hver med pynten hennes, og så stakk hun i tillegg til meg en paperpad fra den nye serien hennes. Amaaaaazing, I tell you!
Jeg fikk også en lang snakk med Suzi Blu, hun er like crazy og sjov som man får inntrykk av på bloggen hennes. Kanskje kommer hun til Danmark til efteråret for å holde kurs med sine nye stempler for Stampavie, hadde ikke det vært stilig? Det kan jo være at det er mer enn en der ute som kunne tenkt seg å ha henne over til sin butikk, convention eller annet, så synes jeg dere skal kontakte Stampavie og melde deres interesse. Art Journaling er jo også hot som aldri før!
Det er jo noen ting jeg vil gjøre annerledes, hvis/når jeg får sjansen til å reise over på en CHA-messe igjen. For det første vil jeg ha en trillebag med! Prøv å gå rundt og samle kataloger og snacks med kun en fancy taske som hjelpemiddel, så vil du forstå hva jeg mener. For det andre vil jeg være mer strukturert, skape meg et overblikk og så gå i gang. Jeg vil ta meg tid til å ta flere og bedre bilder. Være mer selektiv i forhold til hvilke workshops jeg vil med på, det var et par-tre som var bortkastet tid. Være mer fokusert. Være et par dager ekstra der over, så jeg får tid til det hele (vi valgte faktisk å droppe den siste dagen på CHA-messen, til fordel for shopping og opplevelser i Los Angeles). Og prøve å ikke hvine som en teenagepige som nettopp har fått øye på Justin Bieber, når jeg nærmer meg Elizabeth Kartchner.
Det var en fantastisk opplevelse som jeg lever lenge på, og jeg håper flere av dere får mulighet til å ta turen over en dag!